Om fuglene er helt klar over situasjonen, er de nok glade. Færre gedigne metallfugler i luften som bråker, stinker og dreper blir ikke savnet av dem. Færre containerskip og cruiseskip i havnen blir mindre forstyrrende for hvalene og delfinene og alt liv under havoverflaten. I all denne stillheten kan vi få et glimt av naturen som vinner litt tilbake, og det er jammen vakkert. Samtidig kommer det rop fra industrien for å få alt tilbake slik som det var. Skipene må ut på havet igjen! Flyene må opp i luften igjen! Børsen må vokse ellers er det krise. Ja vel? Akkurat nå har vi et lite vindu av muligheter. Krisepakker bør ikke ha som mål å redde gårsdagens kortsiktige ideologi, men bør legge til rette for fremtidens løsninger.

Helt åpenbart er det mange som skal ha det tøft fremover. Som frilanser har jeg sett alle oppdrag forsvinne. Damen min ble permittert. Alt fra små bedrifter til store internasjonale selskaper og konserner er i ferd med å gå konkurs. Vi blir nødt til å spørre, hvem skal reddes? Først og fremst må vi ta vare på mennesker. Krisepakker bør rettes mot selve befolkningen, for å sikre at folk kan betale for mat, passe på at de har et sted å bo, og at de yngste kan fortsette med skolegang og andre studier. Det er penger i sirkulasjon som holder økonomien gående for de fleste. Havarert kapital forblir kun det. Havarert. 

Vi står alle i en vanskelig situasjon akkurat nå. Det er krise. Men verden skal gå fremover igjen, og det må være med mer klarhet i visjonen. Hyperforbruk av den slags som nettopp stopper opp for tiden, var aldri noe som kunne fungert over lengre tid. Mange maskiner skal ut av drift og pensjoneres. Enten de ruller på hjul, flyter eller flyr. Greit. Ferdig med det. Så lenge jorden fortsatt gir oss mat, kan vi bruke litt tid på å ordne oss på nytt. Europa etter krigen hadde en Marshall plan. Klimakur og en New Green Deal ligger allerede på vent bak kulissene. Nå kan de tas i bruk. 

Det viktigste er at regjeringen styrer denne økonomiske triagen, med vitenskapelige og faglige råd i ryggen. Industrien kan tilpasse seg fornuftige og klare beskjeder. Stuper oljeprisen? Greit. Det er kanskje på tide å legge ned en del plattformer allerede nå. Flere var ulønnsomme fra før av uansett, så ikke prøv å holde liv i dinosaurer. Trenger vi å ansette folk? Bygge mer baner? Bruk flere hender og færre maskiner om mulig. Fiks alle de gamle byggene, rydd langs kysten. Landbruk trenger nok masse hjelp hvis utenlandske arbeidere ikke kan komme hit for å jobbe. Oppgrader strømlinjer og vannrør der det trengs. Og ikke minst, opprett lokal produksjon av medisin. Ikke bare la markedsideologi styre nå, men tenk mer langsiktig over samfunnskritiske behov og bestem deretter. Ta en sjanse. Vis mot. Det er nå det gjelder.

Av Paul Johannessen, bystyrerepresentant MDG