Sinn til salgs?

Bilde: Torolf Stålvik, lånt via børge forteller http://blogg.forteller.net/2006/reklamepause/
Bilde: Torolf Stålvik, lånt via børge forteller

Om politikerne selger reklameplass på busser, busskur, inne i bybanevognene og på kollektivterminaler, er det faktisk bergensernes tanker som legges ut på billigsalg. Det kan vi ikke godta, skriver bystyremedlem Sondre Båtstrand (MDG) i et innlegg i BA.

Å gå en tur i Bergen er annerledes enn en tur i de fleste andre større byer. Bergen har sitt særpreg, og noe av særpreget ligger i at vi kan nyte byen uten å bli utsatt for reklame hele tiden. Vel er det mye reklame i byrommet allerede, men sammenliknet med Oslo, Stavanger og Trondheim, har Bergen klart å holde igjen. Det er mye takket være et stort folkelig engasjement som gjorde at bystyret satte foten ned i 2005.

Hensikten med reklamen er å få oss som beveger oss i byen til å tenke på å kjøpe mer, og reklamen virker. Uten virkning hadde ikke reklame vært en milliardindustri, så saken om reklamefinansierte bymøbler handler i realiteten om å selge sinnene våre for småpenger. For at et stort reklameselskap skal vedlikeholde busskurene, må vi betale med tankene våre, og i neste omgang med pengene våre. Aktører som Clear Channel driver ikke med idealistisk arbeid.

Jeg setter pris på friheten til å gå på gaten uten hele tiden å bli møtt av retusjerte kropper og skrikende budskap om å kjøpe mer. Jeg vil gjerne kunne sitte i egne tanker på Bybanen, uten en skjerm som konstant prøver å distrahere meg med sitt budskap om at jeg verken er god nok eller har nok, og derfor må kompensere ved å kjøpe mer. Det er nemlig her reklamen setter inn støtet: Ved å appellere til lav selvtillit og dermed skape dårligere selvbilde, noe vi vet at barn og unge særlig er utsatt for. Vi burde beskytte barn og unge mot kjøpepress!

Reklamefinansierte bymøbler innebærer en privatisering av byen vår, der store kommersielle aktører tar over styringen mens mindre, lokale aktører taper. Det er god grunn til å frykte at reklamen i byrommet vil stjele inntekter fra lokale mediebedrifter og kulturaktører. Samfunnet som helhet er ikke tjent med en slik utvikling. Det er bedre at reklame er der folk oppsøker den, som i aviser og på idrettsbaner, enn at reklamen oppsøker oss enten vi vil eller ei.

«I Bergen er leskurparken oppgradert de siste åra», står det å lese i fylkestingets sakspapirer. Det er altså ikke slik at vi mangler penger til nye busskur. I De Grønnes alternative budsjett for Bergen finner vi også penger til både bymøbler og bysykler uten at vi vil selge bergensernes sinn av den grunn.