– KrF kaller seg et «verdiparti». Hva legger de i begrepet «forvalte»? spør Diane Berbain, gruppesekretær til MDG i bystyret i dagens BT.

Det er deilig når solen titter frem, også om vinteren.  For ikke så lenge siden fikk vi nyte noen fantastiske vinterdager, men det gikk som det måtte gå: svevestøvet la seg som et lokk over Bergen.
Denne situasjonen er dessverre ikke lenger noen overraskelse, men et ubehagelig faktum. De fleste av oss innser dette, og mange av oss ønsker å gjøre noe med det.

I møte med miljøkrisen har også kirkene rundt om i verden våknet, og proklamerer for oss alle at vi har et ansvar som vernere av jorden, naturvernere, miljøvernere.

I følge den kristendemokratiske ideologi, skaper man et varmere samfunn ved å basere seg på det kristne menneskesynet om at alle har samme verdi, samt på nestekjærligheten: at vi har ansvar for hverandre. I tillegg har vi forvalteransvaret, med rettferdig fordeling av jordens ressurser.
Utgangspunktet er at naturen er Gudegitt, og skal forvaltes med omhu.

Begrepet ”forvalter” har imidlertid en annen side – en bakside: forvalterideen har historiske assosiasjoner til finansverdenen, til økonomen. Når en bruker begrepet forvalter, ender en lett opp med å tale om naturen som en ressurs, med økonomisk verdi. Forvaltermotivet kan dermed lett føre til et instrumentalt natursyn.. Dette vil si at vi behandler naturen som en ting, som middel, eller som ”midler”.

I lys av håndteringen av den siste luftkrisen, kan man lure på hvilken tenkning som råder grunnen hos de styrende partiene i Bergen. Når vi først er inne på kristendemokratisk ideologi, kommer vi ikke utenom Kristelig Folkeparti. KrF kaller seg et «verdiparti». Hva legger de i begrepet «forvalte»?

I bergenspolitikken ser det ikke ut for at KrF legger naturforvaltning eller miljøvern til grunn for sin politikk. Sammen med Høyre og Frp stemte KrF ned alle tiltakene i interpellasjonen til Miljøpartiet De Grønne for bedre luft og mindre klimagassutslipp på siste bystyremøte, og vi har fått enda en luftkrise.

Problemet bak hele den økologiske krisen, er at mennesket ikke viser nok respekt for naturen og sammenhengen i økosystemene. Vi braser inn og behandler naturen som om det dreide seg om å flytte penger, spare og investere. Miljøkrisen og klimaendringene viser at vi ikke er i stand til å «mestre» naturen – slik som vi kan mestre en pengesum.

Sagt på en annen måte: Forvalterbegrepet under økonomisk innflytelse er ikke egnet som grunnlag for å arbeide politisk mot en løsning på miljøproblemene.

Her ligger kanskje noe av forklaringen på den vegringen bystyret i Bergen har mot å ta grep i natur- og miljøspørsmål?

Hvilken type forvalteransvar skal et bystyre utøve? Skal man være en bankforvalter for oljenæringen og en løpegutt for bilindustrien – eller skal man utøve et forvalterskap som verner om skaperverkets integritet? Målt mot innsatsen i forhold til luftforurensingen i Bergen og mot klimautslippene i kommunen, ser det ut til at svaret for KrF og de andre bystyrepartiene er mer det første enn det siste.
Er det dette som kalles å ta ansvar?

Sto på trykk i Bergens Tidende den 18. februar 2012.