Det vil være spekulativt å si at stormen Dagmar er et resultat av menneskeskapte klimaendringer, men det er liten tvil om at menneskeskapte klimaendringer fører med seg mer ekstremvær i fremtiden, skriver bystyremedlem Sondre Båtstrand i et innlegg i dagens BA.

Vi mennesker oppfører oss ofte som om vi sto over naturen, men når stormer som Dagmar herjer, må vi bare pent erkjenne at mennesket er en del av noe større. Vi er del av naturen, og vi er helt avhengige av naturen, samtidig som vi påvirker naturen.

”Klimaendringene fører til endringer i hyppighet, intensitet, geografisk utstrekning, varighet, og tidspunktet for ekstremvær og klimahendelser, og kan gi ekstremvær og klimahendelser av et hittil ukjent omfang”, slår FNs klimapanel fast i en fersk spesialrapport om håndtering av risiko ved katastrofer og ekstremvær. Da er det foruroligende at en studie fra Vestlandsforskning tidligere i år pekte på at det norske samfunnet har blitt dårligere forberedt på ekstremvær.

Dagmar førte med seg store ødeleggelser. Lokalsamfunn ble isolert, og det ble forvoldt skader for hundrevis av millioner kroner. Det minner oss om hvor sårbare vi er for naturkreftene, og bør lære oss respekt for naturen. Dagmar kan være en forsmak på hva vi har i vente om vi ikke reduserer klimautslippene drastisk.

Selv satt jeg på Bergensbanen andre juledag, og fikk ankomsten i Bergen forsinket med 22 timer som følge av uvær og ras, men nettopp tog er blant det vi må satse på i fremtiden. Vi må få folk over fra bil og fly til bane, buss og tog, vi må redusere forbruket og kildesortere avfallet, vi må spise mindre kjøtt, og vi må stoppe fossilsatsing til fordel for energisparing og fornybar energi. Så lenge vi ikke foretar oss noe, er vi medskyldige i fremtidens ekstremvær, og som Stern-rapporten pekte på for noen år siden, blir det dyrere jo lenger vi venter med å handle. Ekstremvær koster, og det koster dyrt å la være å redusere klimautslippene.

Å gjennomføre tiltakene i Bergensbanepakken slik at reisetiden mellom Bergen og Oslo kommer ned i drøyt fire timer, vil ifølge Jernbaneverket koste om lag 20 milliarder kroner. Det vil være en fornuftig investering, og i hvert fall lurere enn å pøse milliarder inn i fortsatt utbygging av Bergen lufthavn Flesland. Vi må ikke sette Bergensbanen opp mot fremtidige lyntog, men innse at begge deler er helt nødvendige i en større omlegging av samfunnet. Lar vi være, kan regningen raskt bli mye større.