I en tekst på NRK Ytring 14. juni sauser Tor Christian Sletner sammen kritikk mot én enkelt forskningsrapport med en rekke udokumenterte påstander, påstander som stiller den sterkt forurensende cruisenæringen i et bedre lys enn det forskningsbelegg for.

Saken fra NRK kunne absolutt vært mer nyansert. Veitransport slipper nesten ikke ut svovel (SOx) da utslippene fra den sektoren har blitt drastisk redusert siden 1990, ifølge Det europeiske miljøbyrået. Da er det forståelig at Sletner synes sammenligningen mellom cruise og bilpark blir urettferdig. Men sannheten er også at, i motsetning til veitransporten, har luft- og skipsfarten derimot økt utslippene av de aller fleste avgasser i samme tidsrom, unntaket er svovel.

Allerede i ingressen tøyer Sletner sannheten da han påstår at “[I]ngen er mer opptatt av rent hav og ren luft enn cruisenæringen”. Åpenbart er en rekke aktører langt mer opptatt av rent hav og luft enn en cruisenæring som tjener gode penger, betaler lite eller ingen skatt, og som bruker havet og naturen uten å betale for den faktiske kostnaden de påfører miljøet. Miljøbevegelsen er en av mange kandidater, men også flere private selskaper satser sterkere, relativt til størrelse, på nullutslippsteknologi i sjøfart og fiske enn cruiserederiene.

Videre gjentas den samme påstanden om at cruisenæringen er havets og luftens bestevenn, og følges opp med denne påstanden: “[D]e færreste av våre turister vil velge et cruise som ikke er bærekraftig.”. Dette rimer ikke med tilgjengelig kunnskap. Forskningsfunn Vestforsking peker på i sin rapport fra i år viser at cruiseopplevelsen i seg selv er den viktigste driveren for å velge cruise. Siden cruiseturismen forurenser og er i sterk vekst er det ikke intuitivt at turistene er spesielt opptatt av bærekraft. Det kan jo tenkes at mange av turistene ikke vet hvor skadelig valget deres av transportmiddel er for mennesker og miljø, kanskje næringen bør merke turene sine med økologisk fotavtrykk? Hvis Sletner derimot sitter på undersøkelser som viser at cruiseturister i dag ikke egentlig vil reise med cruiseskip må han nesten vise dem frem.

I tillegg til å stå for stor lokal luftforurensing slipper cruiseskipene ut store mengder av klimagassen CO2, noe som ikke bare fører til global oppvarming og derfor smeltende breer og endret klima, men også til et surere hav med potensielt enorme skadevirkninger for hele næringskjeder.

Flere steder i teksten henviser Sletner til at cruisenæringen har satt seg hårete mål om utslippsreduksjon, det er bra, men langt fra nok. Vi trenger ikke flere mål og planer, vi trenger kutt i utslipp. Estimater viser at i Norges økonomiske sone står cruisenæringen for 15 % av utslippene knyttet til sjøfart og fiske. Det er ganske mye med tanke på hvor få skip det er snakk om. Løsningen er åpenbar: Skipene må bli mindre, blir de mindre krever de mindre energi for å operere. Mindre skip betyr også færre attraksjoner ombord, som svømmebasseng og casinoer. Med færre attraksjoner på skipet vil passasjerene ha sterkere insentiver til å tilbringe tid og bruke penger på destinasjonene. En av de siste undersøkelsene om forbruk viste at en cruiseturist i Flåm bruker 263 kroner i gjennomsnitt, i Bergen 652 kroner. Andre rapporter peker på noe høyere forbruk, andre mindre.

Det er kurant å være teknologioptimist, men landstrøm, som Sletner peker på som en del av løsningen, vil ifølge Enova ha marginal effekt på utslippene totalt. Videre har Teknisk Ukeblad, et svært teknologioptimistisk tidsskrift, nå advart mot overdreven tro på elektriske løsninger for å nå klimamålene. Forståelig nok, det er snart så mye i CO2 i atmosfæren at 1,5-graders målet er i spill. Den sterkt forurensende cruiseturismen, som bidrar lite eller ingenting til fellesskapet, og samtidig er med på å smelte breene og forsure havet, er et åpenbart sted å begynne. I tillegg til nevnte argumenter fører også cruiseturismen til trengsel i byene, havneområdene i flere byer har bedre alternative formål som bolig og rekreasjon, og skipene tar mye plass og dominerer horisonten i by og bygd.

Hvis cruisenæringen faktisk ønsket å omstille seg til en næring som er forenlig med klimamålene hadde de satset alt på mindre, lettere og elektriske skip. Så lenge de ikke gjør det – basert på Sletners tekst er det ingen tegn til en slik vilje fra næringen han representerer, snarere tvert imot – bør Norge gå foran internasjonalt og forby den fossilbaserte cruisenæringen fra 2025, slik De Grønne gikk inn for i mai i år.

Norge bør bruke sin posisjon som attraktiv destinasjon til å stille strenge krav. Hvis markedet krymper kan tilbudet og etterspørselen etter fossilbaserte cruise også synke. I dag går det altfor tregt med utslippsreduksjonene, og tid er det vi har minst av.