I disse dager behandler bystyret et borgerinitiativ mot veisalting. Dette var et svar på svært store og økende problemer som følge av at det de siste årene har blitt satt rekord i å forurense veiene våre med salt, skriver Øystein Bønes, 3. kandidat til bystyret, i dette innlegget som sto på trykk i BA 11. juni.

Omtrent 9000 tonn veisalt på Bergensveiene siste år. Fortvilelsen blant folk i gaten er stor. Vinterstid fikk vi i snitt 20 underskrifter pr time. De aller fleste som stoppet opp skrev under.
Hundeeiernes beste venn får sår på potene sine vinterstid, bilister og syklister får store og dyre rustskader, og vi får alle sammen våre sko skadet av saltet. Vi er mange som synes at saltsørpe er det verst tenkelige føre vinterstid, spesielt på gangstiene hvor vi alle ferdes. Vi er også mange som har blitt frustrert over at det saltes på alt slags føre, inklusive tørre veier og gangstier på kalde dager. Det virker som om veisaltingen delvis har erstattet andre former for veivedlikehold.
Avrenning av veisalt til ferskvann og vegetasjon er også et annet miljøproblem. Vi har reservedrikkevann i Bergen kommune som ligger nær bilveiene og dermed forurenses. Det er god grunn til å tro at entreprenørenes besparelser på å prioritere veisalt, har ført til atskillig større kostnader for samfunnet som helhet. Jeg er i den forbindelse glad for at byrådet ønsker å redusere veisaltingen, men slike utsagn følges dessverre ikke alltid opp i praksis. Et totalforbud mot veisalting må være målet.
Til forsvar for veisaltingen blir alltid trafikksikkerhet trukket frem. Det er god grunn til å tvile på argumentet. Veisaltingen fører både til større slitasje på veiene samt kjøretøyene.
Spesielt farlig er den ekstra slitasjen som saltet påfører bremsene samt redusert friksjon på dekkene. Hvis vi oppnår bedre kjøreforhold på vintersveiene på bekostning av dårligere bremser og dekk, så er det all grunn til å tro at sikkerheten totalt sett reduseres. Det er lettere å observere veiforholdene enn kvaliteten på bremsene til enhver tid for sjåføren.
Folk tilpasser normalt farten til veiforholdene. Når det er tett skodde på veiene så kjører man atskillig saktere enn trafikkgrensen på grunn av sikkerheten til seg selv og medtrafikantene.
Det er man også forpliktet til ifølge veitrafikkloven. I § 3. Grunnregler for trafikk heter det: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret».
Det store problemet er at på saltede, bare veier vil folk lett villedes til å anta at sikkerheten er større enn hva som er tilfelle. Folk viser seg i hverdagen ofte å tilpasse adferden etter hva man anser som sikkerhetsmessig forsvarlig.
Et av de klassiske eksemplene på dette var da en innførte barnesikring på farlige stoffer i USA. De første årene etter lovpåbudet gikk antallet skader med forgiftning av unger opp. Foreldrene hadde tydeligvis feilvurdert risikoen for at unger skulle få opp barnesikringen og blitt mindre forsiktig med å gjemme farlige medikamenter.
Hvis vi hadde gått vekk fra kravet om at vinterveiene må være bare, så ville også folk tilpasse seg dager med snø og is på veiene med lavere fart.
Det er også andre virkemidler enn veisalting. På flyplassene brukes det ikke veisalt av nettopp sikkerhetshensyn. Vi vil imidlertid ikke anbefale å bruke de samme kjemikaliene på bilveiene, men bruke dette som et av eksemplene på at det ikke er riktig slik det skrives i innstillingen om at det ikke finnes gode alternativer.
Vi har muligheter til å bruke bedre brøyting, oppvarmet sand, grus og treflisprodukter. Et av treflisproduktene heter StopGlissBio. Vi har ennå det meste igjen av en 40 liters sekk. Vi gir det gjenværende av denne gledelig vekk til veivedlikehold av kommunens veier for kommende vinter.
Frp har også tatt opp den ekstremt store økende veisaltingen på landsbasis i Stortinget. I andre deler av landet har vi også fått veldig mye større problemer med telehiv. Disse skadene oppstår mye lettere på veiene når de saltes. Dette som en følge av at saltvann vil sige ned i veiene og siden fryse til.
Alle andre større partier hevder at de er bedre enn Frp på miljø. Denne miljøsaken var det imidlertid Frp som tok opp i Stortinget, selv om det var vi i Miljøpartiet De Grønne som tok den opp i Bergen.
20. juni kan representantene bevise at de holder ord under avstemning i Bergen bystyre. Da ville vi være sikret å bli kvitt forurensningen med veisalt allerede førstkommende vinter.