Trivselsone i Bergen sentrum

I dag har vi adskilte trivselssoner; slik som Lille Lungegårdsvann, Torgalmenningen, Fisketorget, Bryggen, Marken og Markeveien. De Grønne vil lage en sammenhengende trivselssone av hele sentrum slik som vist på kartet.

Et levende og trivelig bysentrum
Vi vil skape et bysentrum i Bergen der du har lyst til å dra i sol og regn, både for å handle og å oppleve stemningen. Vi ser for oss flere grønne trær, busker og jordbrukskasser, der du kan få dra opp en gulrot selv. Vi ser for oss flere fortau med tak og attraktive byrom med gatekaféer med telttak, lekeapparater, kunst, morsomme installasjoner, benker, bord, liv og røre.

Trivselssonen er om lag en km fra syd til nord og om lag en halv km fra vest til øst. Altså helt ideelt for de som vil gå. kose seg og trives, og med sykkel for de som vil raskt fram. For større/tyngre handling skal det finnes trillebager, traller og varesykler til utlån i parkeringshusene, på busstasjonen og ved byparken.

Hva skjer med trafikken?

Kollektivtrafikken vil gå i gatene slik som nå, så man kan kjøre kollektivt helt inn til sentrum. I tillegg vil taxier, funksjonshemmede sine biler, offentlige tjenestebiler, varetranport og håndverkere til området kunne kjøre som i dag. For disse vil det finnes parkeringsplasser inne i trivselssonen om lag som i dag. Det bergensere og turister slipper er en betydelig gjennomkjøringstrafikk av personbiler og varetransport over Bryggen og Torget, samt annen kjøring og parkering i trivselssonen.

Grensen for den mer bilfrie trivselssonen er trukket slik at privatbiler kan kjøre til alle parkeringshusene slik som i dag. Atkomsten med privatbil til butikker og tjenester i sentrum er med andre ord tilnærmet uendret. Siden adkomsten til sentrumskjernen vil være like god som i dag, og det blir mye tryggere og triveligere å gå og sykle i sentrum, vil vi regne med at handelen vil øke og blomstre i sentrum.

Personbiler og varetransport fra nord til syd og vest og omvendt må ta Fløyfjellstunnelen. Det bør utredes om det i Fløyfjellstunnelen kan lages lysregulering over hvert felt, bommer og nød-vekslefelt i nord og syd, slik som i andre moderne tunneler. Derved kan ett tunnelløp stenges og det andre brukes til toveistrafikk. Om begge løp må stenges kan trafikken fortsatt gå over Bryggen og Torget som i dag.

Miljøpartiet De Grønne sin sykkelstrategi

MDG vil så hurtig som mulig gjennomføre midlertidige tiltak og strakstiltak som gjør at vi får hensiktsmessige sykkelveier i en trivselssone vi vil opprette i sentrum med redusert biltrafikk, og trygge sykkelveier i alle retninger ut fra sentrum. Dvs. på hele hovedrutenettet for sykkel i den vedtatte sykkelstrategien til Bergen kommune. Denne sykkelstrategien til De Grønne i Bergen beskriver hva vi vil gjennomføre av denne typen midlertidige tiltak og strakstiltak.

2019 – 2020:

• Lage gjennomgående og tverrgående sykkelveier i trivselssonen vi vil opprette i Bergen sentrum
• Lage skrå fortauskanter i gatekryss og andre steder der syklende tvinges opp på fortauet, fordi alternativet er å sykle i trafikkert veibane. Dette gjøres på hele hovedrutenettet for sykkel og ellers overalt der det er aktuelt og nyttig å sykle på fortau i hele Bergen.
• Fortau langs hovedrutenettet i vedtatt sykkelstrategi som syklister tvinges til å bruke inntil videre merkes med skilting og maling på fortauet både for syklende og gående. Det males også f.eks.: «Fortau for gående og syklende – Vis gjensidig hensyn!»
• På strekningene i hovedrutenettet der syklister i flere år framover vil tvinges til å bruke trafikkert veibane i noen hundre meter, gjøres veien om til «Sykkelprioritert vei». Det vil si 30 km sone med humper og skilt med «Del veien med syklende!». Gjerne også maling i veibanen som sier «Vent! – 300 m (200 m, 100 m) til forbikjøring av syklist».
• Legge ny asfalt på fortau og gang- og sykkelveier som er humpete og derfor ikke attraktive å sykle på, og sørge for jevnlig kosting og vintervedlikehold.

2019 – 2023

• På en del veier i Bergen er det markert sykkelfelt på siden av veien. Der det er hensiktsmessig heves sykkelfeltet slik at det blir en del av fortauet. Der fortauet er bredt nok markeres det med skilting og maling at den ytterste delen av fortauet er for syklende, Ellers merkes fortau som gang- og sykkelvei. Ved passering av busslommer der det ikke er plass til sykkelvei, går den ned på gateplan og gjennom busslommen. Fareskilt «Se opp for buss bakfra!» settes opp for syklende.
• Der det er markert sykkelfelt på siden av veien og bilparkering innenfor, flyttes sykkelveien til innenfor bilparkeringen, slik at konflikt mellom biler og syklende reduseres.
• Offensiv satsing på utbedring av de minst trygge og mest upraktiske strekningene langs hovedrutenettet for sykkel.
• Så hurtig gjennomføring av vedtatt sykkelstrategi som mulig. Det prioriteres å gjennomføre tiltak fra sentrum og utover, slik at Bergen får sammenhengende og gode sykkelveier i stadig økende radius ut fra sentrum

Styrke kollektivtransporten

Miljøpartiet De Grønne vil fortsette utbyggingen av bybane i Bergen. Vi vil holde billettprisene så lave som mulig. Vi er villige til å omprioritere veiareal for fjerne flaskehalser for kollektivtrafikken for å få bussene raskere fram. Vi vil lysprioritere kollektivtrafikken framfor bilene og ellers fjerne flaskehalser som sinker bussene.  Vi vil utrede nullutslipps båtruter for å avlaste veikapasiteten og gjøre veiutbygging unødvendig.

Miljøpartiet De Grønne vil fortsette utbyggingen av bybane i samsvar med gjeldende planer og vedtak ved å fullføre linjen fra sentrum via Haukeland sykehus og Minde til Oasen og så raskt som mulig, og om mulig umiddelbart forlenge denne linjen videre til Spelhaugen i samsvar med opprinnelige planer. For bybane til Åsane støtter vi trasevalg og vedtak som gjør at utbyggingen faktisk kommer i gang. De Grønne ønsker likevel primært tunnelløsning i stedet for bybane over Bryggen, dersom dette kan få flertall i bystyret, lar seg finansiere og ikke fører til vesentlig forsinkelse av utbyggingen. Vi er også for en forlengelse av linjen fra Oasen/Spelhaugen til Loddefjord og Storavatnet terminal, og hurtig ringbane fra Loddefjord til Laksevåg, Dokken og sentrum.

Forlengelse av Fløyfjellstunnelen til Fjøsanger og utbedring av Grimesvingene

Statens vegvesen sier selv i sin rapport om eventuell ny 4-felts ytre ringvei øst fra E39 ved Fjøsanger til Arna og Nordhordlandsbrua at den i liten grad vil gi mindre trafikk gjennom Bergen. Det vil være nødvendig med ytterligere trafikkreguleringer for å tvinge trafikken den lange veien om Arna. Dette er et stort, dyrt og pengesløsende prosjekt som De Grønne er imot. Det er rett og slett en vei vi ikke trenger, akkurat som vi ikke trenger firefelts vei fra Arna til Trengereid eller fire-felts fergefri motorvei fra Bergen til Stavanger og Trondheim.

De Grønne er bare for nye veier som primært er bymiljøtiltak. En forlenget Fløyfjellstunnel til Fjøsanger med avkjøringsmulighet til/fra sør mot sentrum, vil bli brukt av all gjennomgangstrafikk på E 39, og av alle som skal fra Fana til og fra sentrum. Ved å innføre en særlig høy bompengetakst for å kjøre hele Fjøsangerveien fra Fjøsanger til sentrum, kan dette gjøres uattraktivt og helt uaktuelt for dagpendling. Slik blir Fjøsangerveien en lokalvei som kun brukes av kollektivtrafikk og lokaltrafikk, og vi unngår at veikapasiteten og veitrafikken øker.

Den indre ringveien vil bli et banebrytende bymiiljøtiltak som gjør at brorparten av trafikken, støyen, veistøvet og luftforurensingen fra trafikken blir borte i hele Bergensdalen, til jublende glede for alle de som bor der!

De Grønne vil også utbedre ytre ringvei øst mellom Nesttun og Arna ved Grimesvingene utbedres. For øvrig er denne veien er god nok som ytre ringvei, siden veitrafikken hverken skal eller vil øke i fremtiden. Det blir slik både på grunn av tiltak som sørger for dette, og at selvkjørende biler vil gjøre at færre vil eie egen bil og heller samkjøre rimelig i en selvkjørende bil og ellers reise kollektivt og multimodalt, dvs. med flere typer reisemidler.

Skape levende lokalsamfunn med mindre miljøbelastning i alle skolekretser

Miljøpartiet De grønne vil at kommunen skal støtte opp om folkelige initiativ som bidrar til økt sosialt samkvem og lavere miljøbelastning i bydelene i Bergen. De Grønne ønsker at det oppstår liknende initiativer som Bærekraftig Liv på Landås i alle skolekretser i Bergen. De Grønne vil stimulere til dette gjennom kommunal støtte til en «lokalsamfunnslos» i halv stilling som tar initiativ til, organiserer og er med på å drive slik lokal aktivitet, og å gi tilsvarende støtte til de omstillingsinitiativene som allerede er etablert.

Visjonen er at på stadig flere barneskoler arrangerer frivillige og pensjonister økokafe i matsalen noen dager i uka. Der kan familier spise rimelig økologisk mat etter skoletid og SFO. Etterpå brukes skolen til å organisere leker for barna mens foreldrene kan ha møter, foredrag, kurs, dugnad og annet for å skape et enda mer levende og aktivt lokalsamfunn. For eksempel sykkelverksted, vedhogst, sykurs, strikkekurs, redesign, vegetarmatkurs, soppsanking, dele- og bytteordninger for klær, sportsutstyr, verktøy, elsykler og biler, etc. etc. Alt sammen både for å redusere klima- og miljøbelastning og å øke sosialt samvær, inkludering, integrering og livskvalitet.

Slik kan barnefamilier hjelpes i tidsklemma ved å få kjøpt ferdiglaget økologisk mat til en rimelig penge. Slik kan barn, ungdom og voksne i lokalsamfunnet møtes for å ha det gøy, hyggelig og lærerikt, utveksle ideer og organisere aktivitet. Slik kan eldre bringes ut av ensomhet og inn i et aktivt sosialt liv i lokalsamfunnet. Slik kan de som faller utenfor det ordinære arbeidslivet og innvandrere under integrering sysselsettes i meningsfull aktivitet, noe som øker livskvaliteten både for dem selv og andre i lokalsamfunnet.

Etter hvert kan det også organiseres felles innkjøp av økologiske varer, kortreist mat og etisk handel, og kanskje også oppstå lokal produksjon. Visjonen til De Grønne er levende lokalsamfunn i alle bydeler som skaper en lokal og global samarbeidsøkonomi som hverken utbytter naturen eller mennesker. Det vil si en tredje økonomisk sektor i tillegg til den kapitalistiske konkurranseøkonomien og offentlig sektor. For å fremme dette vil De Grønne gjennomføre en demokratireform der et lokalstyre i hver skolekrets som får en viss andel av kommunens skatteinntekter. Oppdraget er å skape levende lokalsamfunn med mer dugnad, sosial aktivitet og integrering samt bedre arealbruk og infrastruktur, slik at det blir høyere livskvalitet og mindre kriminalitet, utenforskap og miljøbelastning. Oppdraget skal også være å legge til rette for og fremme gange, sykling, kollektivreiser, samkjøring og bildeling for å redusere støy, klimagassutslipp og behovet for å ha bil.

I alle bydeler gjennomføres enkle tiltak som beboerne ønsker for å få bedre fungerende snarveier for gående og syklende. Det er slikt som lys på snarveier, grus eller annet der det er gjørmete eller steinete osv. Det gjennomføres også ulike typer fysiske trivselstiltak som beboerne ønsker, for eksempel lekeplass, benker og bord, beplantning etc. Slik kan med fordel gjennomføres som samarbeid mellom det offentlige og lokal velforening eller liknende.