I 2000 ble det anslått nesten 1000 tapte leveår som følge av luftforurensningen i Bergen. Tolv år og 30 000 flere biler senere, er anslaget redusert til fem tapte leveår. Det får Sondre Båtstrand til å stille spørsmål i et innlegg tidligere publisert i BT.

Luftforurensningen i Bergen er både et miljøproblem og et helseproblem, og det er gode grunner til å anta at giftig luft øker dødeligheten. Bystyret har nylig behandlet Årsmelding for luftkvalitet i Bergen 2011, og på side 27 fremgår det at den dårlige luften medfører «ett tapt leveår hos ca. 5 mennesker med alvorlig lungesykdom». Det er et oppsiktsvekkende lavt anslag.

Årsmeldingens konklusjon står i skarp kontrast til en undersøkelse gjennomført av Statens forurensningstilsyn (nå: Klima- og forurensningsdirektoratet) i 2000, som indikerte at dårlig luft i Bergen førte til sju tapte leveår hos opptil 140 mennesker. Siden trafikken har økt siden den gang, mener jeg det er bemerkelsesverdig om dødeligheten har gått dramatisk ned, og jeg etterlyser en bedre forklaring på de nye tallene.

Det er stor forskjell på anslagene, fra fem tapte leveår til nesten tusen tapte leveår, og det gir grunn til å stille noen spørsmål. Først og fremst lurer jeg på om det er forurensningen som har blitt sunnere, eller om det er kommunen som føler et behov for å avdramatisere alvorligheten av dårlig luftkvalitet. Jeg ønsker at det laveste anslaget er korrekt, men frykter at det er motsatt.

Siden 2000 har antallet biler i Bergen økt med over 30 000, og trafikken er i stadig vekst. Flere dieselbiler, mangelfullt kollektivtilbud og manglende restriksjoner på privatbilisme har gitt oss luft som tidvis er vond å puste. Det fremstår som merkelig at luften har blitt dramatisk mindre dødelig på de siste tolv årene.

I bystyret ble fagetaten skjøvet foran byrådet, men det er byrådet som må ta ansvaret for den rapporten deres egen fagetat leverer. Derfor vil jeg gjerne utfordre byrådet til å forsvare, eventuelt dementere, påstandene i årsmeldingen. Jeg har ikke noe ønske om å bedrive skremselspropaganda, for her er det snakk om å få fakta på bordet.