Fri oss fra reklamen!

Bryggen uten store reklameskilt. Foto: G. Lanting (CC BY 3.0)

I 2005 ga bystyret i Bergen etter for det folkelige presset og sa nei til reklameavtalen med Clear Channel. Nå banker sistnevnte på døren igjen, og det er Høyre som denne gangen åpner for nye forhandlinger. Jeg mener at Bergen kan være stolt av å være den eneste byen i Norge som begrenser privatiseringen av byrommet. Miljøpartiet De Grønne vil fortsette i denne retningen, og vi har programfestet å arbeide for å redusere reklamen i byens åpne rom, innføre progressiv reklameskatt og skjerpe regulering av reklamen.

Innlegg av talsperson Diane Berbain, på trykk i BA 10. april 2011

Privatisering av det offentlige rom er ikke bærekraftig. Reklamestrømmen handler om å skape nye begjær for å skape ytterligere behov, for igjen å øke forbruket med ytterligere økonomisk vekst som mål. Clear Channel gir seg ikke, og har som mål å forsøple hjernen din – midt på gaten. På radio, på TV, i aviser; reklamer er allerede overalt. Hva er konsekvensene av det stadige angrepet på vårt indre og politiske liv? Det kan være bra å bli minnet på det. Alle som vil ha sosial endring, møter reklameideologien som sperrer veien. Reklamen sliter på kritisk tenkning, koloniserer vår fantasi, manipulerer våre intime liv. Reklameverdenen kaster oss ofte ut i en døsig tilstand som gjør oss enkle å manipulere. Vi er den enkelte i busskuret som venter og ser og drømmer i et øyeblikk, i et sekund med en plakat om «sol-ferie» -mens vi skal på jobb. Har du sett hva du er, i forhold til det du kunne vært? Målet med reklamen er å skape en mangel, en frustrasjon, en mental ubalanse. Med andre ord, å skape et problem som løser seg i form av kjøpet. Forbruksdrømmer er kompensasjonsdrømmer.

Og det verste er at alt er gjort for at forbrukermakten skal være koblet fra de virkelige menneskelige og miljømessige konsekvensene, og de virkelige sosiale forholdene som står bak produksjonen av produktene. Reklamen opplyser aldri om den nøyaktige opprinnelsen til materialene som utgjør produktet. Den opplyser aldri om produksjonsprosesser og distribusjon. Om arbeidskraften som er brukt, eller om de økonomiske og sosiale konsekvensene av denne produksjonen. For å nyte og forbruke uten skam, må man skjule disse informasjonene.

Reklamen taler til oss, råder oss, instruerer oss, men inviterer oss ikke til å svare. Friheten er ikke å ta for gitt, den må stadig erobres. Og først må vi bli klare over det som ligger bak våre valg. Enda mer reklame er et skritt i feil retning.