De ufattelige tragediene som fant sted 22. juli var et angrep på demokratiet vårt, men måten det norske samfunnet har samlet seg etter tragediene gir likevel håp om et oppgjør med holdningene bak de grufulle handlingene, skriver talspersonene Diane Alexandra Berbain og Sondre Båtstrand.

Vi har sett hatet ulme lenge, særlig synlig i kommentarfeltene hos nettaviser eller andre nettfora, men også politikere har leflet med grumsete holdninger. Ugjerningene i Oslo og på Utøya minner oss om at ikke alle nøyer seg med anonyme kommentarer på nettet. Vi mener alle må være bevisst hva slags tone som blir akseptert, enten det er i nettfora en deltar i, rundt middagsbordet hjemme eller i lunsjpausen på jobben.
Det er et langt steg fra hverdagsrasisme til rasistisk motivert drap, men det første er med på å legitimere ulike former for vold mot mennesker som blir forsøkt fratatt sitt menneskeverd. Måten en del debattanter omtaler utvalgte folkegrupper på, er med på å undergrave menneskeverdet. Det kan vi ikke godta.
Mobiliseringen vi ser i kjølvannet av terroren gir oss likevel håp. Håp om at vi som samfunn kan ta et oppgjør med hatets ideologi og undergravingen av menneskeverdet, og håp om deltakelse som svar på vold.
Humanistene var overbevist om at en kunne få den primitive bestialiteten til å forsvinne med kulturen. Mennesker fant på sivilisasjonen for å ta avstand fra bestialiteten, og demokratiet er den naturlige forlengelsen, men demokratiet kan ikke vinnes én gang for alle. Demokrati må utkjempes hver dag, og eksisterer bare i den grad folk benytter seg av retten til deltakelse. Voldshandlingene 22. juli skal ikke sette noen stopper for vårt demokratiske styresett, men vi skal tvert imot samle oss rundt demokratiet og fredelige former for konflikthåndtering.
Demokratiet finnes ikke uten deg og meg. Demokrati er å delta aktivt i alle samfunnsledd, og er ikke bare privilegiet til en minoritet av politikere. Demokratiet er ikke bare å gå til urnene, stemme, delegere makten for å så miste interessen og la være å bry seg i fire år. Demokratiet er bare effektivt hvis du og jeg ikke overlater vår fremtid i hendene til noen få. Ikke glem det. Minn andre om det. Du har også ansvaret for at avstanden mellom deg og de som bestemmer ikke føles så fjern.
Nå er det fortsatt tid for sorg over hva som har rammet oss, men det kommer en tid for å se fremover, for å styrke det demokratiet som er angrepet. Vi kan hedre ofrene ved å følge deres eksempel: Å engasjere oss i fellesskapets fremtid med fredelige midler.
Løsningen er ikke sensur av ekstreme meninger. Demokratiet må være åpent for alle meninger, for troll sprekker i sollys, og ekstremister skal ikke få lov til å vokse i mørket. Vi må våge å ta de vanskelige debattene, men vi må også våge å sette grenser for hvordan mennesker omtaler hverandre. Vi kan ikke godta hatpropaganda, og selv om det er menneskelig å ønske hevn over en person som har utvist så mye ondskap, må vi nettopp vise at vi står for noe bedre.
La valgkampen bli et oppgjør med hat, og en arena for respektfull meningsutveksling, uten forsøk på å sette folkegrupper opp mot hverandre. La oss feire det demokratiet som er angrepet, og la oss hedre dem som døde for demokratiet. Nettopp ved å delta i demokratiet med respekt og verdighet, vil være med på å slå tilbake terroren som rammet oss fredag 22. juli: La hver stemme i valget være en stemme for fred og demokrati.

(Innlegget har stått på trykk i BT 1. august 2011)