Fra giftlokk til frisk luft

Diane Berbain og Sondre Båtstrand. Foto: Arne Halvorsen (CC BY-SA 3.0)
Diane Berbain og Sondre Båtstrand kjemper for frisk luft. Foto: Arne Halvorsen (CC BY-SA 3.0)

Bergens byrådsleder Monica Mæland sier til Dag og Tid at det ikke alltid har vært dårlig luft i Bergen, men hun burde vite at luftforurensning har vært et problem også lenge før regjeringen tabbet seg ut og fikk flere dieselbiler på veiene. Tidligere var det fyring med koks og kull som skapte problemer i Bergensdalen, men nå er det hovedsakelig biltrafikk, samt oljefyring, vedfyring og skipstrafikk, som gir bergenserne vondt i lungene.

Det er foretatt målinger av luftkvalitet siden 1994, og i 1997 ga Bergen kommune ut et dokument som vurderte tiltak for vinteren 1997/1998. I 2004 kom det en handlingsplan mot lokal luftforurensning i Bergen, og flere planer har det blitt. Et av få konkrete tiltak innført siden da er piggdekkgebyret som kom i november 2006, men det er paradoksalt at piggdekkgebyret er det første tiltaket Monica Mæland trekker frem. Bystyret forsøkte nemlig å fjerne ordningen, men ble stoppet av Vegdirektoratet, så takk ikke Mæland og byrådet for Bergens lave piggdekkandel. Andre tiltak, som vrakpant på oljefyrer og gamle vedovner, fikk byrådet lov til å droppe.

Til Dag og Tid hevder Monica Mæland at den nye bompengepakken i Bergen innebærer «køpris heile døgnet», men poenget med køprising er jo nettopp at det skal være dyrere å kjøre bil i rushtiden, og det avviser byrådet. Der har de noe å lære av rapporten om køprising kommunen og fylket selv bestilte fra Urbanet Analyse og som ble levert i 2009. Der står det klart at økte bompenger i rushtiden, sammen med et styrket kollektivtilbud, er en virkningsfull resept for friskere luft. Erfaringer fra London, Stockholm, Milano og Singapore tyder på det samme.

Vi må tenke nytt og radikalt om Bergen skal løse luftkrisen og trafikkaoset. Det innebærer å satse på fortetting med god kollektivdekning, sykkelveier, og bilfrie, mens nye prosjekter ikke bør igangsettes uten at lokalbefolkningen er konsultert og at man gir dem allmenn innsyn i planene.

Bybanen er et viktig virkemiddel, men ikke nok i seg selv. Miljøpartiet De Grønne mener Bergen trenger både buss, bane og bytog som del av et kollektivtilbud som gjør det attraktivt å reise grønt. Flere kollektivfelter skal bidra til at bussene kommer raskere frem, og vi kan frigjøre store sentrumsarealer ved å flytte parkeringsplasser ut til innfartsparkering ved kollektivknutepunkter.

Åndenøden i Bergen handler mye om biltrafikk, men andre kilder til forurensning er oppvarming av hus og skip i havnen. Gode er vrakpant på gamle vedovner, utfasing av alle oljefyrer, og etablering av landstrøm i havnen. Bystyret har nok av virkemidler for frisk luft. Det står på politisk vilje.

Av Diane Berbain og Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne i Bergen bystyre. (Innlegget sto på trykk i Dag og Tid 25. februar 2012).