I Bergen i 2018 utgjør eiendomsskatten 2,6 promille av skattegrunnlaget. Skattegrunnlaget er boligverdien minus et bunnfradrag på kr 850 000 kroner. Bunnfradraget gjelder per boenhet. Konsekvensen av dette er en usosial fordelingsvirkning. Utleiere som eier mange boenheter, får mange bunnfradrag og derved størst skattelette. Leietakere, som gjerne er de som har dårligst råd, får ikke nyte godt av en slik skattelettn. Bunnfradraget i eiendomsskatten er med andre ord et usosialt fradrag. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne endre på dette.

Hva går forslaget ut på?

For å finansiere en liten borgerlønn til alle innbyggere i Bergen over 18 år, vil vi fjerne bunnfradraget i eiendomsskatten. Det er mulig å regne ut hvor stor borgerlønn dette fører til. Bunnfradraget i eiendomsskatten ble i 2018 økt fra 750 000 til 850 000 dvs. med 100 000 kroner. Ifølge sakspapirene i saken medførte dette omlag 24 millioner i tapte skatteinntekter. Å fjerne bunnfradraget på kr 850 000, bør på tilsvarende måte medføre 24 mill. * 8,5 = 204 mill. kroner i økte skatteinntekter. Bergen har om lag 220 000 innbyggere over 18 år. Deler vi ut 204 mill. kr med et likt beløp, blir dette kr 927 til alle over 18 år. Denne borgerlønnen mottas som en innbetaling på lønnskontoen.  

Hvem tjener og hvem taper på denne endringen?

• Alle som leier bolig tjener på endringen. De mottar en borgerlønn på nærmere ett tusen kroner per år. Før var det bare de som eide bolig, som fikk nyte godt av skatteletten som bunnfradraget i eiendomsskatten medfører.
• Et par med én bolig kommer om lag uendret ut av det. Eiendomsskatten øker med 850 000 * 2,6 promille = kr 2 210. De mottar en borgerlønn på 927 * 2 = 1 854. Netto får de kr 356 i økt utgift per år.
• Enslige med en bolig vil få 2 210 – 927 = 1 283 i økt utgift per år.
• En utleier med fem utleieenheter vil få 2 210 *5 – 927 = 10 123 i økt utgift per år.

Konklusjonen er at de som leier bolig er de som tjener på endringen. Par med en bolig kommer om lag uendret ut av det. Enslige med en bolig får en liten avgiftsøkning på vel ett tusen kroner. Utleiere som leier ut annet enn rom i egen bolig, får en økt skattebyrde, og økningen i skattebyrden stiger i takt med antall utleieenheter de har. Samlet sett er denne en sosial omfordeling som tar fra de rikeste som eier flere boliger, og gir til de fattigste, som typisk er de som ikke eier egen bolig.