18. juni kommer saken om byromsreklame opp i bystyret, og De Grønne gjør alt vi kan for å stoppe reklamen. Byromsreklame øker forbruket, vrir konkurransen og er visuell støy, skriver lokallagsleder Petter Espeland i BA 3. juni.

Byrådet er ikke fornøyd med mengden av reklame som preger bybildet. Nå vil de ha mer. De tyr til dette tiltaket etter å ha satt kommunens økonomi i en elendig tilstand, og tenker at de små inntektene denne avtalen vil gi dem er verdt reklameorgien. Hvorfor vil ikke alle dette? Hvorfor er vi skeptiske?

Reklamens hensikt er økt forbruk. Vi har allerede rikelig av det vi trenger og litt til. Det siste vi trenger er et høyere forbruk av ting, matvarer, kosmetikk og annet som under produksjon, transport og distribusjon fører til langvarige skader på planeten og livsbetingelsene for fremtidige generasjoner. Noe av det som reklameres for er også direkte årsaker til global oppvarming via utslipp, som yreiser og de aller este biler. Hvorfor skal vi oppfordres til økt forbruk når vi vet det ødelegger jorden?

Reklame er konkurransevridende. Det er bedrifter med god råd som kan unne seg mye reklame, mens de mindre bedriftene er tvunget til å ligge lavt i terrenget. Konkurransen destabiliseres og det ødelegger for de minste aktørene i næringslivet.

Reklame er visuell støy. Det er kunstens motstykke. Der vi kunne ha sett noe informativt eller estetisk lovende skal vi i stedet eksponeres for det ubevisste budskapet som forteller oss at mer varekjøp vil føre til ungdom, helse og en vellykkethet som de færreste av oss kan kjenne seg igjen i.

Vi i MDG i Bergen ser ikke et behov for å oppfordre til økt forbruk. Skal man beskytte jorden mot unødvendig ødeleggelse er det naturlig å takke nei til reklameeksponering på og i busser, på bybanen og i leskur. Målet bør være å senke forbruket, ikke øke det. Å be om mer reklame er i våre øyne ikke bare unødvendig.

Det er absurd.