I et innlegg i dagens BT svarer Sondre Båtstrand, bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Bergen, på byrådslederens utspill om køprising ved å vise til utredningen byrådet selv var med på å bestille for to år siden.

Det skulle ikke mye kulde og vindstille til før det igjen ble vondt å puste i Bergen, og vi har sett skyhøye overskridelser av grenseverdiene for nitrogendioksid de siste dagene. Likevel tviholder byrådet på sin motstand mot et effektivt tiltak som køprising, og via BT anklager byrådsleder Monica Mæland oss som støtter køprising for å ha et religiøst forhold til saken, mens hun mener ordningen bare sprer forurensning over lengre tid og vil ramme småbarnsfamilier og fattige.
    Det er skuffende at byrådslederen gjentar disse fordommene til tross for at de er grundig tilbakevist. Mæland kunne for eksempel børste støvet av den knapt to år gamle utredningen Urbanet Analyse og Norconsult leverte på oppdrag fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Bystyret vedtok nemlig å utrede køprising, og svarene som kom stemmer dårlig med Mælands uttalelser.
«Utredningen viser at hovedeffekten av køprising vil være bedre fremkommelighet i rushtiden. I tillegg gir en slik avgift positive miljøgevinster. Køprising vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt», står det på side 8. Det blir vist til gode erfaringer med køprising i London, Stockholm og Milano, og ved å kombinere køprising med bedre kollektivtilbud, vet vi at det blir friskere luft og bedre fremkommelighet. Det er godt dokumentert at køprising ikke bare sprer trafikken, men også reduserer den totale trafikken.
Når det gjelder småbarnsfamilier, støtter ikke utredningen Mælands syn: «Analysene viser imidlertid at følge- og hentereisene ikke foretas av den i husstanden som passerer bomsnittet i rushtiden. Det ser dermed ut til at den i husstanden som henter og bringer barn i barnehage reiser mer lokalt, i større grad reiser utenom rushtidstoppene og/eller bruker andre transportmidler enn bil» (side 10).
Heller ikke argumentet om at køprising rammer fattige, ser ut til å holde vann: «De som tjener minst har dårligere tilgang til bil, de kjører mindre bil og mer kollektivt, og de reiser på tidspunkt som ikke berøres av en køavgift» (side 59). Å ta penger fra bilister og gi til kollektivreisende, er altså god fattigdomspolitikk.

Jeg hadde håpet at den grundige utredningen om køprising skulle fjerne noen fordommer fra ledende politikere, men det kan nesten se ut til at noen av dem har en nærmest religiøs motstand mot køprising. Motstanden er i hvert fall ikke basert på fakta, mens Miljøpartiet De Grønne har god dekning for vår påstand om at køprising virker.

Kilde: Køprising i Bergensområdet? (Urbanet Analyse)