Mandag 26. mars bestemte et flertall i bystyret at Bergen ikke lenger skal være en fairtrade-by. Mens andre byer velger å øke satsingen og nye fairtrade-kommuner melder seg på, hopper Bergen av. Det er pinlig, skriver bystyrerepresentant Sondre Båtstrand i et innlegg som sto på trykk i BT 1. april.

I desember ble jeg valgt inn i styringsgruppen for fairtrade-byen, men selv etter purring ble jeg aldri innkalt til noe møte. Styringsgruppen har ligget nede fordi kommunen ikke har løftet en finger for å hjelpe til. Når det er kommunen som skulle kalle inn til møter, må kommunen ta ansvar for at det ikke ble avholdt møter.

Flertallet i bystyret, bestående av KrF, Høyre og Frp, mener fairtrade-byen krever ressurser kommunen ikke har. Det er vel mer korrekt å si at fairtrade-byen krever ressurser kommunen ikke vil gi, for byer som Oslo og Trondheim får det til. Der blir det satset, mens her i byen har vi ikke fått det til.

KrF liker å fremstille seg som et parti som tar global fattigdom på alvor, mens Høyre og Frp liker å fremheve handel som løsningen på verdens problemer. I bystyret 26. mars viste partiene forskjellen mellom ord og handling.

Byrådspartiene prøvde seg med at mindre innsats for fairtrade skal gi bedre resultater, men opposisjonen lot seg på ingen måte overbevise. Flertallet sukret pillen med et vedtak om at det skal bli kjøpt inn en større andel fairtrade-sertifiserte varer og at bystyret skal få årlige rapporter om fremgangen i arbeidet. Det er bedre enn ingenting, men betydelig dårligere enn fairtrade-byen Bergen burde være bekjent av.

Nå må jeg heller omtale Bergen som en tidligere fairtrade-by. Det høres akkurat like pinlig ut som det er. De Grønne har ikke tenkt å gi opp kampen for rettferdig handel.