En skole for hele mennesket

Ny-Krohnborg skole. Bilde til fri bruk.
Ny-Krohnborg skole. Bilde til fri bruk.

Mer søvn, skolefrukt i magen og mer nestekjærlighet, er tiltak vi tror vil være med på å skape en bedre skole, bedre enn et knallhardt fokus på å prestere. Miljøpartiet De Grønne ønsker en skole som ser hele mennesket, skriver 2. kandidat Aslaug Moi Frøysnes i et innlegg som har stått på trykk i BT.

Mye av dagens debatt om skolen handler om økt konkurranse, enten det er snakk om å gi barn i syvende klasse karakterer, eller å øke lønningene til lærere med gode resultater. Ingen av tiltakene vil gi en bedre skole.
Miljøpartiet De Grønne stiller seg negativ til karaktersetting i barneskolen. Når man setter karakterer, stempler man barn på godt og vondt, og fokuset blir mer på karaktertegnet enn innholdet i faget. De mest negative konsekvenser med karakterer er at det ofte er de samme elevene som taper i karakterjaget. Det er faktisk slik at karaktergivning følger den såkalte normalfordelingen, og det er gjennomgående de samme elevene som får dårligst karakterer hele tiden. Derfor er det spesielt viktig å fokusere mer på de andre menneskelige kvalitetene, noe elevene har rett på. Dette beskrives i den generelle delen av læreplanen: Skolen skal utvikle barn og unge til hele mennesker, med fokus på det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannende, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte menneske.
Utenom hjemmet er skolen den viktigste arenaen for barn å bygge selvfølelse og selvtillit. Gjennom opplevelsen av å mestre, skjer denne oppbyggingen. Innføring av karakterer vil direkte motvirke den viktigste læringen elevene har rett på, ifølge den generelle del av læreplanen. Miljøpartiet De Grønne vil derfor satse på mer gym, mer kreative og praktiske fag i skolen.

Bedre lærere vil alle ha, men mange er imot skolefrukt. Det er synd for det å kunne lære fra seg, hører sammen med faglig kompetanse og evnen til å se og tilpasse undervisningen til den enkelte elev, men elevene må også være våkne og opplagte for å kunne ta imot ny kunnskap.
Det er vel og bra å kurse lærere, men det som bestemmer om man er en god lærer er ikke alltid bare det faglige, det er veldig viktig, men like viktig er det, hva slags menneskesyn man har, hvordan man forstår elevenes behov, og støtter eleven så godt man kan. Lønn etter elevprestasjoner vil neppe virke positivt, men bare forsterke en utvikling av A- og B- skoler. Miljøpartiet De Grønne mener som Utdanningsforbundet at man heller bør sile ut de som ikke bør bli lærere i praksisperioden. Vi ønsker mest av alt at lærertettheten skal opp, og mener det trengs en minstenorm for hvor mange barn en lærer skal ha ansvar for.

I dagens skole starter mange ungdomskoleelever kl. 08.00, og som lektor, ser jeg at de fleste er veldig trøtte og presterer heller dårlig i den første timen.
I min ungdomstid startet skoledagen kl. 09.00, og dagens ungdomsskoleelever burde ikke trenge å starte skoledagen før kl. 08.30, på lik linje med barneskolen. I alderen 13-15 år er det mye som skjer i hode og kropp, og man blir trettere enn ellers. Mer søvn, skolefrukt i magen og mer nestekjærlighet, er tiltak vi tror vil være med på å skape en bedre skole, bedre enn et knallhardt fokus på å prestere. Miljøpartiet De Grønne ønsker en skole som ser hele mennesket!