«Byens innbyggerne er ikke aktører i byplanleggingspolitikken, men må bare akseptere resultatene og lære seg å bo i miljøene som skapes rundt dem», skriver Diane Berbain, 3. vara i bystyret for MDG Bergen.

Arkitekturpsykolog Eirik Glambek Bøe uttaler seg i BT den 14. november om middelmådig arkitektur som strider mot Bergens ånd. Vi er enige at det også er rom i Bergen for litt mer spenstig arkitektur. Men det er ikke bare det som er kjedelig med det som bygges i Bergen. Bergen er med i samarbeidet Fremtidens byer, som har blant annet som mål å gjøre byene bedre å bo i, å bygge byer der folk vil bo, i samarbeid med de som er direkte berørt, altså innbyggerne. Men hva skjer på denne fronten?

Etnologen Anne Louise Gjesdal Christensen var den første i Norge til å ta opp byen som etnologisk forskningsfelt, og å fastholde koblingen mellom mennesket og de materielle omgivelsene. På åttitallet skrev hun angående byplanlegging: “Nå er det noen som beslutter, noen som står for gjennomføringen, og til sist brukere som skal erfare resultatene.» Slik er det fortsatt.

Byplanlegging er basert på den absolutte tilliten til de som har autoritet i planprosessene, det vil si de som har den politiske makten og ekspertene som følger dem, ingeniører og arkitekter. Innbyggerne er ekskluderte fra planleggingssystemet.

Ja, hvorfor ikke mer medvirkning? Slik er det omtalt i plan- og bygningsloven, § 5–1: «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. (…)». Likevel er graden av medvirkning sjelden av stor omfang. Gjesdal Christensen legger til: «Planleggerne og beboerne må sammen kunne avdekke hva som er problemer som kan rettes. De må kunne registrere sammen hvilke verdier som bør bevares i gatene, i strøket som helhet. Folk må i høyere grad få ta beslutninger om eget hjem. De må også selv få ansvar for det de er med å avgjøre. Vi trenger altså en bedre kobling mellom beslutningsmuligheter og ansvar for gjennomføring hos den enkelte bruker.”

Hvor er det med kreativt samspill, som gir mulighetene til å svare i felleskap problemer som er mer og mer uforutsigbare? Innbyggerne er altså fremdeles fratatt alle muligheter til å bedømme løsningene og det ferdige resultat, fordi de ikke mestrer vitenskapen og kunnskapen om tidens gode smak. Det vil være arkitektenes domene. Denne motviljen til å involvere innbyggerne kan forklares med at den politiske og «tekniske» eliten sliter med å anse medborgerne som aktører som kan bidra i bestemmelsene og bli involvert i ekspertiser. Mange byggherrer ser nok medvirkning som et potensielt tap av autoritet eller personlig makt.

Det trenger ikke å være slikt. Miljøpartiet De Grønne vil at man bygger på de sosiale kreftene som er til stede. Mennesker bør settes i stand til å ta valg, og kommunen bør ta i større grad utgangspunkt i folks ferdigheter og kunnskaper. Vi ser demokrati som noe som resulterer i at felleskapets erfaringer deles, og får det til å fungere bedre.

Gunnar Bakke tok nylig et initiativ for sentrum, og spør «Hva mener du skal til for å få et levende sentrum?», også på Facebook. Vi vil oppfordre folk til å gripe det halmstrået Bakkes initiativ innebærer, og prøve å gjøre det til et grasrotdemokratisk verksted der legitimiteten øker jo flere som tar del. Bruk Bakkes initiativ for å ta opp saker som reklame i byrommet og Skansedammen. Sentrumsboere, engasjer dere for sentrum, ta gatene tilbake fra bilene, krev bydelsstyrene tilbake, si fra om hva dere mener om Bybanen over Bryggen! Krev en kommune som vil ha sterk borgerdeltakelse! Dette vil bidra til å styrke fellesskapsfølelsen og skape en høyere grad av kunnskap og enighet om hva som er samfunnets felles interesser, og en vakrere by.

Av Diane Berbain, 3. vara i bystyret for MDG Bergen