Vi vil gjøre Torget til en plattform for lokalt håndverk, lokal økologisk dyrket mat og villfisk, skriver talsperson Diane Berbain i et innlegg som sto på trykk i BT 6. juni 2011.

Det var ikke Olav Kyrre som grunnla Bergen, men tørrfisken, sier munnhellet. Fiskeeksporten og handelen med tørrfisk bidro til byens fremvekst, og var den viktigste eksportvaren i flere århundre. I dag er det turistene som kommer til Vågen for å få seg et lite stykke Norge, god og ren norsk fisk har de hørt om, rett fra Bergens verdensberømte torg og fisketorg.
De minner oss på at vi har noe verdifullt, som gir næring til vår kulturelle identitet og vår forestilte tilknytning til byen.
Bergen har uten tvil sitt genius loci, eller stedsånd. Det dreier seg om samspillet mellom alle elementer som framstiller byens særpreg og stemning. Det gjelder harmonien mellom byens landskap, arkitektur, og menneskene imellom. Turistene vet at Bergen er en spesiell og vakker by med en bestemt personlighet, som har sine egne riter, sin sjel. Det er ikke vanskelig å bli bergtatt av Bergen – jeg var en av dem.
I mangekjærlighetsforhold kan man være forelsket i det mentale bildet man har bygd opp av den andre. Før turisten kom hit har hun bygd opp en viss idé om hvordan møtet blir med den sjarmerende byen, med hodet fylt av bilder og ord hun har sett i brosjyrene. Norge er rent, Norge er naturlig autentisk.
La oss betrakte disse påstandene og se på Torget. Turistens jakt på ekthet er ofte iscenesatt. Slik man lar Torget leve i dag og i nærmeste framtid er det som et spill der alle later som om produktet er ekte, men hvor byens befolkning, politikerne og opplyste turister ikke akkurat er overbevist om autentisiteten.
Det er en hemmelighet vi gjerne betror hverandre, men vi lar spillet fortsette. Er det turistene sin feil, som vil ha det slik? De som styrer dette showet er altså de som har investert på Torget og de som sprer informasjon om stedet.
Men autentisitet og ærlighet må være en bro mellom tilbud og etterspørsel. Turistene leter utenfor hjemmet etter det de har tapt. Det kan være rene og friske omgivelser for en tysker fra Ruhrdalen, buldrende fosser langs storslåtte fjorder for en spanjol; begge to gleder seg til å bli servert god norsk fisk.
Hvem kan i dag garantere autentisiteten på Fisketorget? Det er på tide å rekonstruere en annerledes maktkamp. Det er viktig å ta vare på mangfoldet av alle aktørene som har en rolle å spille for å forbedre stedet: den lokale guideforeningen, kommunen, fiskerne, byens befolkning, osv.
Poenget er ikke å gjenopprette en tapt fortid, men å være med i en aktiv prosess med en strategi om identiteten, om autentisiteten. Turisten på Torget kjøper ikke bare en fisk, hun kjøper en del av en større helhet. Gjennom det kjøpet tilegner hun seg et sted, et livsideal nær naturen, slik det ble beskrevet i reklamene.
Men vi lyver. Sannheten er at den fisken er lik den hun kan få i nærbutikken i Oberhausen. Standardisert produksjon og global handel har preget den utviklingen. I mellomtiden blir villaksen utryddet. Havbunnen rundt oppdrettsanleggene er mer og mer ødelagt, hver femte oppdrettsfisk dør under uholdbare forhold, og de åpne anleggene sprer sykdommer og lus, mens næringen pøser giftstoffer rett ut i vannet.
Torgets renomméer bygget på en stor løgn, beriket med troll i plast og gatekjøkkenmat. Ja, det historiske Torget er dødt og tok med seg byens stolthet. I september 2011 åpner Mathallen. Den blir en del av Torget med torgsalg i første etasje, og i annen etasje flytter Turistformasjonen og Norsk Sjømatsenter inn.
Miljøpartiet de Grønne vil sikre tradisjonell torghandel og få bergenserne til å legge handleturen dit igjen. Vi vil gjøre Torget til en plattform for lokalt håndverk, lokal økologisk dyrket mat og villfisk, der konkurransen skal handle om kvalitet. Vi vil relansere debatten om å åpne Fisketorget for kystfiskerne.